Kreativ og lærerik rabling!!

Norskfaget i skolen består av mange ulike delemner, og disse varierer noe oppover i trinnene. I andre trinn, der hvor jeg har hatt praksis, har undervisningen i norsk vært delt inn i lesetime, skrift, språkverksted og arbeidstimer. I tillegg har en del emner blitt undervist i mens barna sitter i samling. Jeg har blitt veldig fasinert av skrift-timene, som gjennomføres på en ganske utradisjonell måte, og dette har jeg lyst til å fortelle litt mer om.

Utgangspunktet er at barna trenger finmotorisk øvelse som grunnlag for den grunnleggende skriveopplæringen, og undervisningsopplegget er derfor beregnet spesielt på barn i første og andre trinn.

Timene starter i samling med at læreren tegner ulike border og mønstre på tavla. F.eks bølgebård~~~~~eller løkke-e-bård. Elevene hermer ved å tegne i lufta. Alt foregår til kjent musikk, som skal være en slags rytmisk hjelp. Barna lærer en ny øvelse hver gang, og de nye og de gamle øvelsene settes så sammen til morsomme figurer. F.eks så blir åttetallet til en katt med ører og hale, j - og bueformen danner en paraply, og v-ene blir til en by av hustak hvor løkke-e-bården kan bli til piperøyk. Alt i flotte farger.

Læreren har etablert et eget begrep som betegnelse på skrivetreningen, å rable. Dette er for at barna skal senke kravene til sin egen prestasjon, og å rette fokuset mot prosess framfor resultat. Viskelær er derfor også strengt forbudt å bruke når man rabler.

Etter samling setter barna seg på plassene sine og jobber med den nye rableøvelsen i boka si. De skal fylle en hel side, og får tre farger til rådighet. Når de er ferdige med det, skal de bruke den nye øvelsen, sammen med kjente øvelser, til å lage ulike kreative rabletegninger.

En vesentlig del av rabletimene er at det spilles musikk. Barna skal lytte til musikken og føle rytmen. Dette er til hjelp ferdighetsmessig, og ikke minst fungerer det svært motiverende. De har en egen cd som brukes hver gang, slik at barna kjenner igjen musikk og rytme.

Det jeg synes er så genialt med disse timene er at læreren på en veldig smidig måte fletter sammen lek og arbeid. Barna får bruke sin egen kreativitet og fantasi, og de motiveres av musikken. Det kanskje beste er at alle barna opplever mestring. Dette er fordi terskelen for å mestre "rabling" ikke er så høy som den kan oppleves for mye annet skolearbeid. Spesielt godt utbytte har nok guttene. Jenter bruker finmotorikken mye i lek, mens guttene er viltre og oftere bruker grovmotorikken når de leker. De henger derfor ofte litt etter når det kommer til å klare og forme bokstavene, og med tanke på å utvikle en lesbar håndskrift. En så motiverende start på skriveopplæringen, gir alle barna, uavhengig av både kjønn og morsmål, et veldig godt grunnlag for å utvikle seg til å bli flinke skribenter. Jeg var tilstede ved flere slike timer, og her opplevde jeg at elever som sleit mye i andre fag var motiverte, jobbet hardt, og var veldig tilfredse med det de fikk til. Jeg kommer til å ta med meg dette undervisningsopplegget videre, og ta det i bruk dersom jeg skal jobbe med skriveopplæring i småskolen.